Hvorfor denne bloggen?

Jeg er en latsabb, og har bestemt meg for å bli litt mindre lat. Neste sommer skal jeg løpe Hårekmila i Alstahaug maraton, og for å pine meg selv litt ekstra, har jeg derfor besluttet å gjøre dette til en offentlig affære. Hvorfor ikke gjøre dette enda mer pinlig, var tanken. Nå, når dette er ute i offentligheten, er det ingen vei tilbake, og slappfisken må ut av sofaen. Jeg har tenkt å følge treningsprogrammene som ligger på www.iform.nu, og starter med det virkelig grunnleggende; å komme seg fra gående til joggende. Når (hvis) formen stiger, er det treningsprogrammet for 10-kilometer som gjelder. Målet mitt for Hårekmila er å ikke gå under løpet. Håper å gå til anskaffelse av pulsklokke, og lære meg om makspuls, og alt det der. Nå kan jeg absolutt ingenting. Håper det er noen der ute som vil være med på å motivere meg, det være seg i form av hån eller ros ;-)


torsdag 15. juli 2010

Dørstokkmila dag 2

Nå kjenner jeg stoltheten formelig dirre helt ned i joggeskoene. På en nokså travel ettermiddag/kveld skviset jeg frivillig inn samme runde som i går! Det gikk egentlig ikke så mye bedre i dag. Jeg hørtes fremdeles ut som om jeg hadde besteget Mt. Everest uten oksygen, da jeg sakte dro føttene etter meg inn døra hjemme. Det var like før de ble igjen på utsiden. Jeg vekslet litt mellom løping og gåing, og trøstet meg med at det sikkert kunne ansees som intervalltrening (Silje? Vær så snill ;-). Stor takk skal rettes til svigermor som ble med som psykisk støtte, skjønt våre veier deltes etterhvert. Nå sitter jeg atter en gang i sofaen, og skryter ubehøvlet av min egen mikroskopiske prestasjon, som om jeg skulle være en Moder Teresa i løpetights. Dog for min kropp (og kanskje aller mest evne til selvmotivasjon) er prestasjonen faktisk ikke så aller verst. Premien er kinodate med kjærestemannen :-)
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)