Det blir litt sen rapport, men joggeturen ble unnagjort etter at barna var kommet i seng. Da klokka rundet 20.30 var det et ufyselig vær her, og regnet virkelig hamret ned. Et lite øyeblikk så jeg for meg digital gapestokk, og det som verre er, for jeg ble ikke direkte motivert av å kikke ut vinduet. Jeg bestemte meg for å vente litt, og gi værgudene en liten sjanse til å hjelpe meg ut på tur. Det gjorde jeg tydeligvis rett i, for etter et lite 10-minutt sluttet øsepøset, og jeg måtte bare få den late baken min opp fra sofaen. Nok en gang tok jeg samme rute, og jeg må si at det gikk ikke så aller verst i dag heller. Dessverre tror jeg kanskje jeg har lurt meg selv til å tro at formen har steget, men det er nok heller jeg som har blitt flinkere til å finne et tempo som kroppen min klarer å leve med. Æsj, Silje, det er ikke bare gøy å lære smarte treningsting av deg ;-) Ikke så lett å lure seg selv lenger da...
Håper på en sprek dag i morgen også! Natta!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar