Vond mage, treg blogg, men trent latsabb

Jentene i familien har de siste dagene vært litt utslått av et mystisk magevirus som har medført kjipe smerter. Håper ingen andre har fått det! Ikke noe særlig!

I går skulle jeg egentlig gå tur sammen med Marthe, men siden magen min ikke ville samarbeide, var jeg litt redd for å provosere den enda mer, og fant ut at det var best å holde seg hjemme. Litt forsiktig trening ble det likevel. Jeg har lenge tenkt å prøve meg på yoga, og i går fant jeg frem "Yoga for Dummies"-DVD-en, som jeg kjøpte for år og dag siden. Da jeg endelig fikk av plasten på coveret, noe som var ei lita treningsøkt i seg selv, tok jeg en gjennomgang av 12 ulike positurer, som den snille damen på DVD-en viste meg. Dette gikk ganske greit for både kropp og sjel, og jeg syntes det var ganske ålreit å trene med DVD. Det ble jo liksom litt sosialt, selv om hun "Sarah" der ikke var rare samtalepartneren. Hun virket veldig hyggelig i det minste ;-)

I dag har jeg jogget min nokså innløpte rute igjen, og etter å ha perset (wow, nå perser jeg faktisk! :-O) med hele 7 minutter fra første joggings, innser jeg at det er på tide å utvide løypen. Det var overraskende lite utfordrende å jogge i dag. Jeg skjønner ikke helt hva som skjer... :-)
Avsluttet kvelden med en yoga-økt. Det er min type trening, det. Veldig rolig og behagelig, dog tungt nok under de verste øvelsene.

God kveld/natt, sier jeg bare!
- Latsabben

Ny dag, ny trim!

Nei, nå tar jeg helt av her altså! I dag har jeg også gått tur, samt jogget sammen med min fantastiske joggevenn, SUPRE Maria! Vi jogget langs Nidelven, som tidligere, og jeg må si det gikk utrolig mye bedre enn før. Drister meg til å si at jeg tror Maria sier seg enig :-) Littegrann måtte vi (les: JEG) gå, men det var veldig mye kortere distanser enn tidligere! Trodde aldri jeg skulle si at jogging er herlig, men nå har jeg faktisk kommet dithen, at jeg kan si det er......helt ok ;-) Det kjennes veldig fint å kunne melde om fremgang, om enn marginal. Heldigvis har denne bloggen vist seg å bli litt mindre pinlig enn jeg trodde, enn så lenge. Jeg har jo ikke løpt Hårekmila ennå, så det gjenstår å se hvor pinlig dette har potensiale til å bli ;-)

Nå har jeg koset meg med kveldsmat, og en aldri så liten sjokoladebit. Det nærmer seg leggetid for denne slitne kroppen, som ikke er vant til slike fysiske utskeielser.

I morgen kveld har jeg turdate med min kjære nabovenn igjen, så da blir det ihvertfall litt trim!

God natt!
Sprek hilsen latsabben

Meget sprek dag i går!

Nå har jeg ikke vært flink på lenge, dessverre, men gårdagen synes jeg veier opp for flere dager! Før noen blir i overkant optimistisk, og imponert, på mine vegne, må jeg advare om at mine bravurer ikke strekker seg så voldsomt langt i et stort perspektiv. Fra min(e) sofapute(r), imidlertid, var gårdagen rene "71 grader nord"-etappen. Jeg tok meg først en joggetur på ettermiddagen, og den må jeg bare få skryte litt av, spesielt med tanke på forrige innlegg. Jeg tok min vanlige solorute, og jeg jogget absolutt hele veien (ok da, jeg jogget ikke opp den korte, men ekstremt bratte, bakken. Men jeg gikk fort da, og det sier mine gode mentorer at er ok ;-). Ikke nok med det; jeg jogget til og med en liten bonusrute, bare fordi jeg kjente at jeg klarte det! Whoop whoop! Oioioi! Nå tar motivasjonen helt av snart! Ihvertfall helt til den krasjlander i sofaen igjen. Senere på kvelden gikk jeg lang tur sammen med min kjære nabovenn. Godt at det er flere som vil lufte meg :-) Tusen takk, kjære!

I dag har motivasjonen tilsynelatende tatt et realt mageplask i sofaen. Det skal legges til at jeg/vi har vært i overkant mye våken med sykt barn de siste nettene, med påfølgende legebesøk i morges, så denne latsabben har vært enda mer trøtt enn normalt. Hvis morgendagen faller på plass, blir jeg heldigvis trimmet av supre SuperMario :-) Jeg må forresten sende en diger takk til henne for kjempeherlig treningstrøye, som jeg kommer til å bruke utrolig mye :-)

Nå er det bare 9,5 mnd igjen til Alstahaug Maraton, og jeg kjenner at jeg ikke helt liker å tenke på trening i Trondheimsvinter.... Jeg kommer ikke til å risikere liv og lemmer ved å jogge på trøndersk skøytebane, så jeg funderer på alternative treningsmetoder. Vi har en såkalt ellipsemaskin, som jeg håper vil gjøre nytten. Er det noen som har andre forslag, mottas de med stooor takk! FYI, jeg kommer ikke til å melde meg inn i et treningssenter. Dessuten må det ikke kreve så mye tid ift transport, eller annen utenomtreningsgreier. Effektiv tidsbruk er eneste grunn til at denne selverklærte joggehateren har begynt å jogge. Jada, jeg er sær ;-)

PS: Kaffe-detoxen har vist seg ganske så fornuftig!

Håpefull hilsen latsabben

Urk

I går tok min snille SuperMario-venn den lange veien hit for å trimme meg. Stakkars vennen min! Formen min er, som nevnt et par ganger før, elendig, og det hjalp ikke at dagsformen var helt på viddene. Jeg er ikke så flink til å puste dypt, sånn helt i det daglige, og tror endelig jeg har funnet litt av årsaken; kaffe. Jeg blir helt stressa av for mye koffein, og magen blir ikke særlig fornøyd heller, så nå blir det ikke noe kaffe på ei stund. Kjipt, men håper det gir resultater!

Tilbake til gårdagen og formen. Synes bare synd på SuperMario som trodde vi skulle trene/jogge, men ble helt snytt, og det etter å ha dratt helt til meg. Jeg hørte ikke engang pusten hennes, mens jeg selv peset og slevet som en sprintende St.Bernard i stekende sol. Usj....

Håper på snarlig bedring.

Pustende hilsen latsabben

En sommer er over....

Det kan vel diskuteres, men det føles alltid slik når jeg skal reise fra Mosjøen etter augustbesøk. I kveld setter vi oss på flyet, og vender nesen sørover igjen. Det er, som alltid, vemodig. Vi har hatt noen kjempefine dager, med stort sett veldig fint vær, MYE god servering, litt trim, og masse familiekos.

Her kommer det jeg egentlig skal skrive om:
I går jogget jeg til mammas jobb. Tenker det er et par kilometer dit. Jeg jogget hele veien, bortsett fra en bitteliten bakke opp ei gangbru. Der måtte jeg gå, men jeg er strålende fornøyd med resten av innsatsen, hvis jeg får være så frekk ;-) Jeg hadde aldri klart å jogge hele veien før jeg begynte med denne selvpiningen. Sikkert ikke mer enn 500 meter, tipper jeg. Nå skal det sies (igjen) at jeg garantert har blitt flinkere til å justere tempoet mitt. Jeg har bare vært helt nødt til å innse at jeg er i elendig form, og ikke prøvd å imponere hverken meg selv, eller andre. I tillegg har jeg lært å høre om pusten går jevnt (har ikke testet pulsklokke enda), og det har fungert meget bra. Formen har nok ikke steget så utrolig mye, men med litt bedre teknikk, kan man jo innbille seg det ;-)

Sprek, og vemodig, hilsen latsabben

Mat, mat, mat....over hele linja

Så satt jeg her hos mamma da, der det meste dreier seg om neste ting man skal putte i munnen. Jeg kommer fra en, mildt sagt, matglad familie, der vi stort sett planlegger neste måltid under pågående spiseøkt. Når vi ikke spiser, eller planlegger neste måltid, lager vi annen mat, eller baker. Heldigvis har min kjære mor en sunn interesse for å bevege seg i kupert terreng, og jeg har derfor fått meg enda en tur i vår kjære Mosås. Søster stiller også opp, og tar joggeutfordringen på strak arm (strake ben?)! Det er som sagt ikke et slankeprosjekt dette dreier seg om, men jeg kan ikke la være å skrive litt om mat. Jeg eeeeelsker alt som jeg ikke burde elske. Det er vel nokså normalt, vil jeg tro, men jeg elsker også prosessen med å lage alt som jeg ikke burde elske, heller ikke lage. Derfor blir det gjerne unødvendige mengder av nettopp dette i fryser og kjøleskap.

Mamma er egentlig opptatt av å leve veldig sunt, og er skikkelig flink til det. Men når vi barna kommer hjem, vanker det både det ene og det andre, og hun skjemmer oss bort med alt vi har savnet fra barndommen, og mere til. Her snakker vi klubb og duppe med lassevis av bacon, iskake, pizza, rundstykker, krokanis, sjokolade og you name it. Magen reagerer med lykkerus, helt til det bærer ut på tur. Da sitter klubben som ei kanonkule i magen, og krokanisen tyter ut av ørene. Jeg sier til meg selv at jeg ikke klarer å spise mer på minst én dag, og det holder. Helt til vi er hjemme fra tur. Hva gjør familien da? Jo, finner frem mer sjokolade, nøtter, vin og enda litt mer sjokolade. Lurer på hvordan det skal bli å komme hjem til seg selv igjen. Jeg må på (mat)avrusning pronto, hvis jeg skal klare å holde i gang joggeambisjonen min.

Mativert hilsen Stappet Pølse

To upubliserte turer!

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her, men jeg har likevel bare fått til to turer ila den tiden. Men, to turer er bedre enn ingen, må jeg jo bare tenke, og håper fremdeles på sprekere dager i tiden som følger. Jeg er hjemme hos mamma nå, og jeg har vært en tur på Mostjønna, samt en annen liten joggetur. Gikk opp bakkene i Mosåsen, og jogget på veien inn mot tjønna, og tilbake. Det ble selvfølgelig en del gange, men jeg overrasket meg selv på begge turene ift hvor mye lenger jeg klarer å holde meg joggende nå enn før. Mye skal nok tilskrives et tempo som er bedre tilpasset min form, men jeg håper jo at formen skal ha steget littegrann også da. Hvis det er noen her i vakre nord som har lyst til å jogge sammen med meg, er det bare å rope ut!

Sløv hilsen fra latsabben