Hvorfor denne bloggen?

Jeg er en latsabb, og har bestemt meg for å bli litt mindre lat. Neste sommer skal jeg løpe Hårekmila i Alstahaug maraton, og for å pine meg selv litt ekstra, har jeg derfor besluttet å gjøre dette til en offentlig affære. Hvorfor ikke gjøre dette enda mer pinlig, var tanken. Nå, når dette er ute i offentligheten, er det ingen vei tilbake, og slappfisken må ut av sofaen. Jeg har tenkt å følge treningsprogrammene som ligger på www.iform.nu, og starter med det virkelig grunnleggende; å komme seg fra gående til joggende. Når (hvis) formen stiger, er det treningsprogrammet for 10-kilometer som gjelder. Målet mitt for Hårekmila er å ikke gå under løpet. Håper å gå til anskaffelse av pulsklokke, og lære meg om makspuls, og alt det der. Nå kan jeg absolutt ingenting. Håper det er noen der ute som vil være med på å motivere meg, det være seg i form av hån eller ros ;-)


torsdag 19. august 2010

Urk

I går tok min snille SuperMario-venn den lange veien hit for å trimme meg. Stakkars vennen min! Formen min er, som nevnt et par ganger før, elendig, og det hjalp ikke at dagsformen var helt på viddene. Jeg er ikke så flink til å puste dypt, sånn helt i det daglige, og tror endelig jeg har funnet litt av årsaken; kaffe. Jeg blir helt stressa av for mye koffein, og magen blir ikke særlig fornøyd heller, så nå blir det ikke noe kaffe på ei stund. Kjipt, men håper det gir resultater!

Tilbake til gårdagen og formen. Synes bare synd på SuperMario som trodde vi skulle trene/jogge, men ble helt snytt, og det etter å ha dratt helt til meg. Jeg hørte ikke engang pusten hennes, mens jeg selv peset og slevet som en sprintende St.Bernard i stekende sol. Usj....

Håper på snarlig bedring.

Pustende hilsen latsabben
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)