Min kjære SuperMario fikk meg ut av sofaen igjen, og ut på herlig (???? Fatter ikke at jeg skriver dette!!) joggetur langs elva i kveld. Tusen takk, min kjære, gode venn :-) Jeg har altså kommet dithen at jeg blir glad for å bli tatt med på luftetur. Er dog litt usikker på om jeg kun er glad for at noen hjelper meg, eller om jeg også er glad for å faktisk komme meg ut. Jeg setter ihvertfall umåtelig stor pris på å få en dytt, litt motiverende ord, eller selskap på tur! Nå har SuperMario og jeg avtalt å få til joggetur/annen trening sammen én gang i uka, hvilket burde gi meg den dytten jeg trenger for å opprettholde en viss treningsratio. Nå er det ca 10 mnd igjen til Alstahaug Maraton, og jeg vet fremdeles ikke hva makspulsen min er. Håper dette ikke er kritisk for videre formkurve....hmm... jaja.
Dagens tur gikk egentlig utrolig greit. Jeg klarte å jogge mye lengre enn tidligere (sammenhengende), mens skravla gikk. Jeg måtte jo selvfølgelig dra oss ned i gåtempo flere ganger, men jeg er relativt fornøyd med dagens innsats. Tror dagsformen måtte ha vært bra i dag, rett og slett, for det er ikke sånn jeg er skrudd sammen. Ihvertfall ikke foreløpig. Fin overraskelse uansett :-)
Supersprek hilsen latsabben :-)
Nå tror jeg jammen jeg fikk litt for mye ufortjent skryt her, men tusen takk for turen hvert fall! Gleder meg til du er tilbake fra nord!
SvarSlettDu kan aldri få hverken for mye, eller ufortjent, skryt :-)
SvarSlett