Mat, mat, mat....over hele linja

Så satt jeg her hos mamma da, der det meste dreier seg om neste ting man skal putte i munnen. Jeg kommer fra en, mildt sagt, matglad familie, der vi stort sett planlegger neste måltid under pågående spiseøkt. Når vi ikke spiser, eller planlegger neste måltid, lager vi annen mat, eller baker. Heldigvis har min kjære mor en sunn interesse for å bevege seg i kupert terreng, og jeg har derfor fått meg enda en tur i vår kjære Mosås. Søster stiller også opp, og tar joggeutfordringen på strak arm (strake ben?)! Det er som sagt ikke et slankeprosjekt dette dreier seg om, men jeg kan ikke la være å skrive litt om mat. Jeg eeeeelsker alt som jeg ikke burde elske. Det er vel nokså normalt, vil jeg tro, men jeg elsker også prosessen med å lage alt som jeg ikke burde elske, heller ikke lage. Derfor blir det gjerne unødvendige mengder av nettopp dette i fryser og kjøleskap.

Mamma er egentlig opptatt av å leve veldig sunt, og er skikkelig flink til det. Men når vi barna kommer hjem, vanker det både det ene og det andre, og hun skjemmer oss bort med alt vi har savnet fra barndommen, og mere til. Her snakker vi klubb og duppe med lassevis av bacon, iskake, pizza, rundstykker, krokanis, sjokolade og you name it. Magen reagerer med lykkerus, helt til det bærer ut på tur. Da sitter klubben som ei kanonkule i magen, og krokanisen tyter ut av ørene. Jeg sier til meg selv at jeg ikke klarer å spise mer på minst én dag, og det holder. Helt til vi er hjemme fra tur. Hva gjør familien da? Jo, finner frem mer sjokolade, nøtter, vin og enda litt mer sjokolade. Lurer på hvordan det skal bli å komme hjem til seg selv igjen. Jeg må på (mat)avrusning pronto, hvis jeg skal klare å holde i gang joggeambisjonen min.

Mativert hilsen Stappet Pølse