Vond mage, treg blogg, men trent latsabb

Jentene i familien har de siste dagene vært litt utslått av et mystisk magevirus som har medført kjipe smerter. Håper ingen andre har fått det! Ikke noe særlig!

I går skulle jeg egentlig gå tur sammen med Marthe, men siden magen min ikke ville samarbeide, var jeg litt redd for å provosere den enda mer, og fant ut at det var best å holde seg hjemme. Litt forsiktig trening ble det likevel. Jeg har lenge tenkt å prøve meg på yoga, og i går fant jeg frem "Yoga for Dummies"-DVD-en, som jeg kjøpte for år og dag siden. Da jeg endelig fikk av plasten på coveret, noe som var ei lita treningsøkt i seg selv, tok jeg en gjennomgang av 12 ulike positurer, som den snille damen på DVD-en viste meg. Dette gikk ganske greit for både kropp og sjel, og jeg syntes det var ganske ålreit å trene med DVD. Det ble jo liksom litt sosialt, selv om hun "Sarah" der ikke var rare samtalepartneren. Hun virket veldig hyggelig i det minste ;-)

I dag har jeg jogget min nokså innløpte rute igjen, og etter å ha perset (wow, nå perser jeg faktisk! :-O) med hele 7 minutter fra første joggings, innser jeg at det er på tide å utvide løypen. Det var overraskende lite utfordrende å jogge i dag. Jeg skjønner ikke helt hva som skjer... :-)
Avsluttet kvelden med en yoga-økt. Det er min type trening, det. Veldig rolig og behagelig, dog tungt nok under de verste øvelsene.

God kveld/natt, sier jeg bare!
- Latsabben

Ny dag, ny trim!

Nei, nå tar jeg helt av her altså! I dag har jeg også gått tur, samt jogget sammen med min fantastiske joggevenn, SUPRE Maria! Vi jogget langs Nidelven, som tidligere, og jeg må si det gikk utrolig mye bedre enn før. Drister meg til å si at jeg tror Maria sier seg enig :-) Littegrann måtte vi (les: JEG) gå, men det var veldig mye kortere distanser enn tidligere! Trodde aldri jeg skulle si at jogging er herlig, men nå har jeg faktisk kommet dithen, at jeg kan si det er......helt ok ;-) Det kjennes veldig fint å kunne melde om fremgang, om enn marginal. Heldigvis har denne bloggen vist seg å bli litt mindre pinlig enn jeg trodde, enn så lenge. Jeg har jo ikke løpt Hårekmila ennå, så det gjenstår å se hvor pinlig dette har potensiale til å bli ;-)

Nå har jeg koset meg med kveldsmat, og en aldri så liten sjokoladebit. Det nærmer seg leggetid for denne slitne kroppen, som ikke er vant til slike fysiske utskeielser.

I morgen kveld har jeg turdate med min kjære nabovenn igjen, så da blir det ihvertfall litt trim!

God natt!
Sprek hilsen latsabben

Meget sprek dag i går!

Nå har jeg ikke vært flink på lenge, dessverre, men gårdagen synes jeg veier opp for flere dager! Før noen blir i overkant optimistisk, og imponert, på mine vegne, må jeg advare om at mine bravurer ikke strekker seg så voldsomt langt i et stort perspektiv. Fra min(e) sofapute(r), imidlertid, var gårdagen rene "71 grader nord"-etappen. Jeg tok meg først en joggetur på ettermiddagen, og den må jeg bare få skryte litt av, spesielt med tanke på forrige innlegg. Jeg tok min vanlige solorute, og jeg jogget absolutt hele veien (ok da, jeg jogget ikke opp den korte, men ekstremt bratte, bakken. Men jeg gikk fort da, og det sier mine gode mentorer at er ok ;-). Ikke nok med det; jeg jogget til og med en liten bonusrute, bare fordi jeg kjente at jeg klarte det! Whoop whoop! Oioioi! Nå tar motivasjonen helt av snart! Ihvertfall helt til den krasjlander i sofaen igjen. Senere på kvelden gikk jeg lang tur sammen med min kjære nabovenn. Godt at det er flere som vil lufte meg :-) Tusen takk, kjære!

I dag har motivasjonen tilsynelatende tatt et realt mageplask i sofaen. Det skal legges til at jeg/vi har vært i overkant mye våken med sykt barn de siste nettene, med påfølgende legebesøk i morges, så denne latsabben har vært enda mer trøtt enn normalt. Hvis morgendagen faller på plass, blir jeg heldigvis trimmet av supre SuperMario :-) Jeg må forresten sende en diger takk til henne for kjempeherlig treningstrøye, som jeg kommer til å bruke utrolig mye :-)

Nå er det bare 9,5 mnd igjen til Alstahaug Maraton, og jeg kjenner at jeg ikke helt liker å tenke på trening i Trondheimsvinter.... Jeg kommer ikke til å risikere liv og lemmer ved å jogge på trøndersk skøytebane, så jeg funderer på alternative treningsmetoder. Vi har en såkalt ellipsemaskin, som jeg håper vil gjøre nytten. Er det noen som har andre forslag, mottas de med stooor takk! FYI, jeg kommer ikke til å melde meg inn i et treningssenter. Dessuten må det ikke kreve så mye tid ift transport, eller annen utenomtreningsgreier. Effektiv tidsbruk er eneste grunn til at denne selverklærte joggehateren har begynt å jogge. Jada, jeg er sær ;-)

PS: Kaffe-detoxen har vist seg ganske så fornuftig!

Håpefull hilsen latsabben

Urk

I går tok min snille SuperMario-venn den lange veien hit for å trimme meg. Stakkars vennen min! Formen min er, som nevnt et par ganger før, elendig, og det hjalp ikke at dagsformen var helt på viddene. Jeg er ikke så flink til å puste dypt, sånn helt i det daglige, og tror endelig jeg har funnet litt av årsaken; kaffe. Jeg blir helt stressa av for mye koffein, og magen blir ikke særlig fornøyd heller, så nå blir det ikke noe kaffe på ei stund. Kjipt, men håper det gir resultater!

Tilbake til gårdagen og formen. Synes bare synd på SuperMario som trodde vi skulle trene/jogge, men ble helt snytt, og det etter å ha dratt helt til meg. Jeg hørte ikke engang pusten hennes, mens jeg selv peset og slevet som en sprintende St.Bernard i stekende sol. Usj....

Håper på snarlig bedring.

Pustende hilsen latsabben

En sommer er over....

Det kan vel diskuteres, men det føles alltid slik når jeg skal reise fra Mosjøen etter augustbesøk. I kveld setter vi oss på flyet, og vender nesen sørover igjen. Det er, som alltid, vemodig. Vi har hatt noen kjempefine dager, med stort sett veldig fint vær, MYE god servering, litt trim, og masse familiekos.

Her kommer det jeg egentlig skal skrive om:
I går jogget jeg til mammas jobb. Tenker det er et par kilometer dit. Jeg jogget hele veien, bortsett fra en bitteliten bakke opp ei gangbru. Der måtte jeg gå, men jeg er strålende fornøyd med resten av innsatsen, hvis jeg får være så frekk ;-) Jeg hadde aldri klart å jogge hele veien før jeg begynte med denne selvpiningen. Sikkert ikke mer enn 500 meter, tipper jeg. Nå skal det sies (igjen) at jeg garantert har blitt flinkere til å justere tempoet mitt. Jeg har bare vært helt nødt til å innse at jeg er i elendig form, og ikke prøvd å imponere hverken meg selv, eller andre. I tillegg har jeg lært å høre om pusten går jevnt (har ikke testet pulsklokke enda), og det har fungert meget bra. Formen har nok ikke steget så utrolig mye, men med litt bedre teknikk, kan man jo innbille seg det ;-)

Sprek, og vemodig, hilsen latsabben

Mat, mat, mat....over hele linja

Så satt jeg her hos mamma da, der det meste dreier seg om neste ting man skal putte i munnen. Jeg kommer fra en, mildt sagt, matglad familie, der vi stort sett planlegger neste måltid under pågående spiseøkt. Når vi ikke spiser, eller planlegger neste måltid, lager vi annen mat, eller baker. Heldigvis har min kjære mor en sunn interesse for å bevege seg i kupert terreng, og jeg har derfor fått meg enda en tur i vår kjære Mosås. Søster stiller også opp, og tar joggeutfordringen på strak arm (strake ben?)! Det er som sagt ikke et slankeprosjekt dette dreier seg om, men jeg kan ikke la være å skrive litt om mat. Jeg eeeeelsker alt som jeg ikke burde elske. Det er vel nokså normalt, vil jeg tro, men jeg elsker også prosessen med å lage alt som jeg ikke burde elske, heller ikke lage. Derfor blir det gjerne unødvendige mengder av nettopp dette i fryser og kjøleskap.

Mamma er egentlig opptatt av å leve veldig sunt, og er skikkelig flink til det. Men når vi barna kommer hjem, vanker det både det ene og det andre, og hun skjemmer oss bort med alt vi har savnet fra barndommen, og mere til. Her snakker vi klubb og duppe med lassevis av bacon, iskake, pizza, rundstykker, krokanis, sjokolade og you name it. Magen reagerer med lykkerus, helt til det bærer ut på tur. Da sitter klubben som ei kanonkule i magen, og krokanisen tyter ut av ørene. Jeg sier til meg selv at jeg ikke klarer å spise mer på minst én dag, og det holder. Helt til vi er hjemme fra tur. Hva gjør familien da? Jo, finner frem mer sjokolade, nøtter, vin og enda litt mer sjokolade. Lurer på hvordan det skal bli å komme hjem til seg selv igjen. Jeg må på (mat)avrusning pronto, hvis jeg skal klare å holde i gang joggeambisjonen min.

Mativert hilsen Stappet Pølse

To upubliserte turer!

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her, men jeg har likevel bare fått til to turer ila den tiden. Men, to turer er bedre enn ingen, må jeg jo bare tenke, og håper fremdeles på sprekere dager i tiden som følger. Jeg er hjemme hos mamma nå, og jeg har vært en tur på Mostjønna, samt en annen liten joggetur. Gikk opp bakkene i Mosåsen, og jogget på veien inn mot tjønna, og tilbake. Det ble selvfølgelig en del gange, men jeg overrasket meg selv på begge turene ift hvor mye lenger jeg klarer å holde meg joggende nå enn før. Mye skal nok tilskrives et tempo som er bedre tilpasset min form, men jeg håper jo at formen skal ha steget littegrann også da. Hvis det er noen her i vakre nord som har lyst til å jogge sammen med meg, er det bare å rope ut!

Sløv hilsen fra latsabben

SuperMario ruler!

Min kjære SuperMario fikk meg ut av sofaen igjen, og ut på herlig (???? Fatter ikke at jeg skriver dette!!) joggetur langs elva i kveld. Tusen takk, min kjære, gode venn :-) Jeg har altså kommet dithen at jeg blir glad for å bli tatt med på luftetur. Er dog litt usikker på om jeg kun er glad for at noen hjelper meg, eller om jeg også er glad for å faktisk komme meg ut. Jeg setter ihvertfall umåtelig stor pris på å få en dytt, litt motiverende ord, eller selskap på tur! Nå har SuperMario og jeg avtalt å få til joggetur/annen trening sammen én gang i uka, hvilket burde gi meg den dytten jeg trenger for å opprettholde en viss treningsratio. Nå er det ca 10 mnd igjen til Alstahaug Maraton, og jeg vet fremdeles ikke hva makspulsen min er. Håper dette ikke er kritisk for videre formkurve....hmm... jaja.

Dagens tur gikk egentlig utrolig greit. Jeg klarte å jogge mye lengre enn tidligere (sammenhengende), mens skravla gikk. Jeg måtte jo selvfølgelig dra oss ned i gåtempo flere ganger, men jeg er relativt fornøyd med dagens innsats. Tror dagsformen måtte ha vært bra i dag, rett og slett, for det er ikke sånn jeg er skrudd sammen. Ihvertfall ikke foreløpig. Fin overraskelse uansett :-)

Supersprek hilsen latsabben :-)

Dagens etappe

ble unnagjort allerede kl 11.00! :-)

Jeg slipper arresten, ihvertfall for i dag

Det blir litt sen rapport, men joggeturen ble unnagjort etter at barna var kommet i seng. Da klokka rundet 20.30 var det et ufyselig vær her, og regnet virkelig hamret ned. Et lite øyeblikk så jeg for meg digital gapestokk, og det som verre er, for jeg ble ikke direkte motivert av å kikke ut vinduet. Jeg bestemte meg for å vente litt, og gi værgudene en liten sjanse til å hjelpe meg ut på tur. Det gjorde jeg tydeligvis rett i, for etter et lite 10-minutt sluttet øsepøset, og jeg måtte bare få den late baken min opp fra sofaen. Nok en gang tok jeg samme rute, og jeg må si at det gikk ikke så aller verst i dag heller. Dessverre tror jeg kanskje jeg har lurt meg selv til å tro at formen har steget, men det er nok heller jeg som har blitt flinkere til å finne et tempo som kroppen min klarer å leve med. Æsj, Silje, det er ikke bare gøy å lære smarte treningsting av deg ;-) Ikke så lett å lure seg selv lenger da...
Håper på en sprek dag i morgen også! Natta!

I kveld

SKAL jeg jogge! Dere kan herved arrestere meg, hvis jeg ikke rapporterer om joggetur fra i kveld!

En bekjennelse

Jeg burde ha vært ute og jogget i dag. Snille Super-Mario foreslo til og med at vi skulle dra sammen, da vi vinket hadet til hverandre i byen i går, og jeg burde ha fulgt opp. Dagen i dag har vært fryktelig travel og varm, og jeg har svettet nok for flere joggeturer allerede. Jada, jeg vet, det er egentlig ingen unnskyldning. Jeg er bare rett og slett sliten. Heller ingen god unnskyldning, men jeg bruker den likevel. Der, nå har jeg bekjent min syndige latskap. Håper på en sprekere dag i morgen!

Gårdagens etappe

Jeg kunne nesten ikke bruke bryllupsdagen til å sitte foran PC-en, så her kommer rapporten fra gårdagens joggetur. Valget falt på runden som jeg nå har tatt flere ganger, og som mer eller mindre begynner å bli "løypa mi", inntil videre ihvertfall. Det ble en del gåing i går også, men ikke fullt så mye som tidligere, og jeg hadde mer å gi mot slutten enn jeg noen gang før har hatt. Lurer på om formen kan være på mikroskopisk stigende kurs, men jeg er ikke annet enn meeeget forsiktig optimist. Jeg får se om det blir tur i dag. Kan jo ikke bli for sprek heller ;-)

En ny dag truer

I går tok jeg meg en liten hviledag, etter søndagens langtur med mine 2 sportye venninner. I dag må jeg vel imidlertid godta nok en joggetur, skal jeg holde kroppen i minst mulig dårlig form. Først skal jeg til byen for å spise bryllupsdagslunsj med min kjære. Nå har han holdt ut med meg i hele 8 år! (Egentlig 12, men 8 som gift).

Nå er det 10,5 mnd igjen til Alstahaug Maraton, så hvis jeg skal klare å nå målet mitt med å ikke gå gjennom hele løpet, må jeg bare holde koken. Skal rapportere om turen senere i dag, hvis jeg er i stand til å sitte oppreist...

Endelig!

Latsabben har klart å snike seg unna trening i mange dager nå pga slem rygg. Jeg ble fort komfortabel i all min latskap igjen, og hadde det egentlig ikke så travelt med å teste humøret til min rustne rygg. Men så ringte telefonen. Energibunt nr 1, av alle mennesker jeg kjenner, var på Trondheimsbesøk i helga, og ville ha meg med ut på joggetur. Jeg kjente (veldig godt) etter om ryggen kanskje ville krangle litt mer med meg, men etter litt hopp og sprett uten en anelse smerte, måtte jeg bare resignere. Det måtte bli joggetur på meg. Jeg møtte Energi-Silje og Super-Mario ved Solsiden, så skulle vi jogge langs elva. Vi begynte heldigvis med lett gange, og også med lett samtale, som jeg håpet skulle la oss glemme å øke farten. Imidlertid hadde ikke mine energiske venninner glemt hva vi var ute for å gjøre, så de satte igang med å trimme meg. Jeg fikk heldigvis styre farten, så det ble en del gange ila runden vår, men jeg trøster meg med at Energi-Silje sa det bare er lurt å blande litt. Alt i alt jogge-gikk vi ca 6 km, og det tok 54 minutter. Det hadde aldri gått uten så godt selskap, og så fin motivasjon! Tusen takk til Super-Mario og Energi-Silje for at dere fikk meg med ut!! Nå skal jeg nok komme meg i joggeskoene snart igjen :-)

Tur nr 3

Dagens utfordring ble en meget selsom opplevelse. Umiddelbart da jeg la ut på tur, fant jeg ut at ryggen min ikke er spesielt interessert i støtbelastning for øyeblikket :-/ Friskus som jeg er, la jeg likevel ut på min "faste" runde, med skytende smerte fra korsryggen og nedover. Det var ikke så veldig lurt. Håper det gir seg fort, og uten videre problemer. Nå kjenner jeg utrolig nok antydning til motivasjon, men det er sikkert ikke så mye som skal til for å knekke den. Kommer til å holde meg i ro minst til mandag, så får vi se hva som skjer.

Smertefull hilsen fra Stålkvinnen

Hviledag i dag

Kan jo ikke bli overtrent med en gang ;-)
God helg! Skal prøve å motivere meg selv til løping i helga...

Dørstokkmila dag 2

Nå kjenner jeg stoltheten formelig dirre helt ned i joggeskoene. På en nokså travel ettermiddag/kveld skviset jeg frivillig inn samme runde som i går! Det gikk egentlig ikke så mye bedre i dag. Jeg hørtes fremdeles ut som om jeg hadde besteget Mt. Everest uten oksygen, da jeg sakte dro føttene etter meg inn døra hjemme. Det var like før de ble igjen på utsiden. Jeg vekslet litt mellom løping og gåing, og trøstet meg med at det sikkert kunne ansees som intervalltrening (Silje? Vær så snill ;-). Stor takk skal rettes til svigermor som ble med som psykisk støtte, skjønt våre veier deltes etterhvert. Nå sitter jeg atter en gang i sofaen, og skryter ubehøvlet av min egen mikroskopiske prestasjon, som om jeg skulle være en Moder Teresa i løpetights. Dog for min kropp (og kanskje aller mest evne til selvmotivasjon) er prestasjonen faktisk ikke så aller verst. Premien er kinodate med kjærestemannen :-)

Dørstokkmila, og andre målestokker

Ja, så var altså dagen kommet. Innkjøpet jeg har utsatt i lange tider (les: måneder, eller egentlig år, må jeg vel motstridig innrømme) ble utført i dag, og jeg besitter herved ett par nye joggesko, samt en stykk løpetights. Jeg som akkurat forsiktig har dristet meg inn i et par såkalte jeans-tights, har mistet all sunn fornuft. Ikke nok med at jeg skal vise verden hvor dårlig formen min er, ved å "jogge" ute i det fri, men for å sette prikken over i-en skal jeg la min slappe kropp ikle seg noe den overhodet ikke har gjort seg fortjent til. Størrelsen er det ikke nødvendigvis noe i veien med, men jeg føler liksom at slike plagg er forbeholdt mennesker som vet hva de holder på med. Det hjelper ikke at hver eneste kvadratcentimeter på mine forsømte ekstremiteter disser ved langsom skilpaddefart. Nok om det. Dette er ikke en blogg om slanking, eller eksteriør. Uansett, jeg har, som nevnt, nå gått til innkjøp av utstyr, og innbiller meg at dette automagisk gjør meg til en gaselle med fjærlette steg. Denne tesen ble fort slått i bakken, da jeg i kveld tok min aller første løpetur på....ja, det må vel være minst 6 år. Jeg "løp" i ca 20 minutter (ca. 1,5 km INKL. BAKKER!), og anså dette som et rimelig mål for aller første tur. Det var med blandede følelser jeg lot bena øke farten rundt i borettslaget, og jeg følte et visst press om å fremstå som ihvertfall levende, da jeg møtte flere av mine medmennesker. Min kjære mann hadde fått instruks om å tilkalle Sea King/Røde Kors e.l. dersom jeg ikke var tilbake innen en time. Ekstremt dårlig kondis kombinert med Norgesmestertittel i Uorientering, utgjør en viss fare for at konemor ikke finner veien hjem. Heldigvis ville både lungene og retningssansen det slik at jeg kom meg vel hjem, og det er med dyp stolthet jeg nå sitter i min elskede sofa, og skriver dette. Om det som ikke engang er et museskritt for menneskeheten, men et enormt steg for meg!